A little piece of heaven

jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. er så lenge siden jeg har blogget nå! men jeg kan jo skrive litt om follo, moelv, og noen treninger. pluss litt tanker om det ene og det andre, for de har jeg mange av.

Follo: Follo er et stevne jeg liker. syns det er morsomt med de første stevnene på året! nå er det jo en stund siden, derfor husker jeg ingen resultater. det er nok fordi de ikke var så mye å skryte av. jeg går jo som regel feilfritt. enten feilfritt, eller disk. men er det noe jeg og mikko får, så er det ALLTID tidsfeil. jeg kan ikke huske sist stevne vi ikke hadde tidsfeil. Follo ble ingen stor opptur for min del. creds til ola som vant.. stolt av deg

Moelv:  jeg har ikke så mye å skrive her heller. moelv i fjor gikk jo så bra! jeg hadde egentlig ingen planer om å gjøre det like bra i år, men hadde vært gøy. det hele endte i 3 disk, to 6.plasser og en 4.plass.. jeg er ikke fornøyd med noen av disse løpene, for jeg hadde igjen tidsfeil i alle. det er så irriterende når du føler du har gått uvanlig raskt løp, og du egentlig gleder deg til resultatene. den følelsen er så herlig! alt dette for å finne ut at du har opp til flere sekunder i tidsfeil. møkk.. mikko blir jo ikke yngre heller. det hele er veldig umotiverende.

jeg kjenner jeg ikke får så mye igjen. jeg får kun dårlig samvittighet ovenfor mikko, ikke særlig bra resulteter og jeg blir bare mindre og mindre motivert. jeg syns jo agility er kjempegøy! noe av det beste som finnes. 
mikko har fin fart på trening, men når vi går på konkurranser mister han den farten.. jeg aner ikke hvorfor! 
jeg blir også grådig irritert på de som sier: "ja, da får du vel prøve noe annet da", eller de som snakker til meg som om jeg ikke vet hva jeg driver med eller som om jeg ikke kjenner mikko. jeg vet hva jeg driver med når det gjelder han, og jeg kjenner faktisk mikko.. 

det virker sikkert som om jeg bare gir opp, eller kun er ute etter toppplasseringer på hvert stevne. sannheten er at jeg aldri har vunnet, og det beste jeg har fått er en 2.plass. da var jeg glad! jeg kjenner ikke følelsen av å vinne, så hvorfor skulle jeg vært ute etter den? 

vel, vi får se hvordan ting går fremover. jeg driver å sparer til ny hund nå, men det blir vel en stund til kjenner jeg min mor rett. ingen ny valp i huset i følge henne.. jeg fortsetter med mikko til han ikke lenger kan gå, det er helt sikkert. han gir meg en glede som ingen andre gir meg, uansett hvor treg eller rask han er!

mikko, jeg elsker deg.

-Emma 

Altså, det er godt jeg har noen til å minne meg på når det er på tide å blogge igjen!

uken før nm hadde vi besøk i urskauen. anja mcneill kom for å holde kurs, og jeg gledet meg veldig. var spent på hvordan mikko taklet den type føring med tanke på at han er utrolig følsom. trodde ikke han skulle klare det, men joda! det gjorde han jo. som en drøm. helt herlig fulgte han meg, og tok alle svingene jeg ba han om å ta. fart hadde han også. farten til mikko er jo noe jeg har slitt litt med. går veldig i bølgedaler, men i det siste har han virkelig bedret seg. kan kanskje ha noe med at jeg er tryggere også? mikko er en flink, flink hund. når han selv føler for det.. er jeg det minste negativ mister han alt som heter ører og hørsel, noe som kan være en utfordring. jeg har blitt mye bedre på dette, og føler ikke det kommer ut et eneste nei verken på trening eller i konkurranse. anja er såå flink! forklarer bra, og det er morsomt når man får høre man er flink av en av norges beste :) godt å få litt ny motivasjon før nm. det skulle fort endre seg.

onsdagen før nm trente jeg med de store hundene. ble rett og slett invitert for at jeg skulle få mest mulig trening før det virkelig gjaldt. jeg gledet meg veldig! men så fort at det skulle bli værre enn jeg hadde trodd. banen var jo så enkel, og allikevel klarer jeg rote det til så mye for meg selv! gikk ikke bra i det hele tatt, og det var like før jeg begynte å gråte. mikko ville bl.a ikke ta stigefeltet ned (noe vi sliter med), og leste meg ikke at all. on the other hand, så var det jo faktisk min feil. det er alltid min feil hvis jeg og mikko ikke klarer noe. som sagt, så var jeg virkelig på gråten når jeg så det gikk så dårlig. og det bare noen dager før nm! jeg prøvde å ikke tenke så alt for mye på det etter mange gode ord fra min kjære mamma :)

helgen vi alle hadde ventet på. NM! nervene mine var på vei til et sammenbrudd. jeg var så nervøs at jeg trodde jeg skulle dø. kom dit rundt halv 8 lørdag morgen. hadde ikke oppmøte før klokken 9, men greit å være tidlig ute. brifingen i hopp gikk greit, eneste var at det var trangt! mange som stilte i mellom, og jeg syns det blir litt urettferdig behandling av liten og mellom i forhold til stor klasse. kunne fint ha delt brifingen :) menmen. derfor klarte jeg visst ikke plassere meg helt der jeg skulle, og det var noe jeg fikk merke da jeg skulle gå. første 12 hindere går helt greit. ikke perfekt pga underlag og litt nerver, men helt greit. så kommer mitt elskede hinder nr. 13. GUD, som jeg elsker det hinderet.elsket det så mye at jeg måtte komme meg nærmere. jeg klarte dermed å løpe rett på det, og rev. disk ble det tilogmed! jeg er så surrete. kløna. klumsa. ja, you name it.  dermed var de nm-sjansene borte og jeg kunne egentlig bare nyte resten av messen uten å ha nervesammenbrudd opp til fler ganger.
jeg gikk også et ag løp. mikko dempet seg mye pga underlaget, men fikk en 7.plass med feilfritt løp :) er ikke veldig fornøyd, for jeg vet jeg kan bedre. men neste år skal jeg være bedre! mer konsentrert kanskje? ikke lett å konsentrere seg når herlige ola er til stedet :) ikke at jeg ble påvirket av han.. helt ærlig, jeg likte banen og er litt skuffet over meg selv i hopp.. underlaget som så mange klager på, burde de virkelig ikke ha neste år! da kreperer jeg.
vel, siden jeg disket var jeg jo nesten nødt til å heie på mormor. hun gjorde det bra, men surret det litt til for seg selv på siste løpet. var kun to plasser fra å komme med til finalen. bedre lykke neste gang, mormor!
ola derimot. eller skal jeg kalle han junior odda? han var flink :D 3 feilfrie løp og 1 med 5 feil og litt tidsfeil. fikk en 7.plass sammenlagt i finalen, noe som virkelig er imponerende når man har en collie. spesielt blandt alle bc'ene :) flinkesen.. fikk også mye spørsmål rundt dette med meg og ola. agilitynorge er nysgjerrige, merker jeg :) bra dere er enige med meg om at ola er en bra gutt..
vel, nok snakk om dette. alt i alt er jeg skuffet over meg selv. rett og slett. men når det er sagt så var jeg ikke så lei meg. heller ikke sint. var kun litt surt å ikke få gå i finalen, men det fikset seg jo når jeg fikk se så mye annen god agility :D gratulerer alle som lykkes, og takk for en koselig helg alle sammen :)

- Emma :)

ok, etter MYE mas fra mamma fant jeg ut at jeg kanskje skulle skrive litt igjen. jeg vet enda ikke helt hva jeg skal skrive om, men det kommer vel. 

som mamma har skrevet en del om, så har vi vært i flateby og holdt kurs. jeg var med som hjelpeinstruktør og syns det er utrolig gøy! syns det er så gøy å se at folk får det til og personlig lærer jeg mye av det. mens de andre hadde pause fikk jo jeg trent litt selv også! win-win situasjon. 

denne helgen er det kurs med anja mcneill. jeg gleder meg! svingkurs og greier.  jeg som liker handling tror det skal gå bra, og det blir nok bra med litt andre instruktører. 

SNART ER DET NM! herregud, jeg vet ikke om jeg gruer eller gleder meg. sannsynligvis gjør jeg begge deler. gleder meg til selve greia. tror hele arrangementet blir bra og det blir koselig å møte folk igjen. lenge siden jeg har sett mange. morsomt at frida også fikk starte! det at mamma skal stå med sheltiefolk hele dagen er litt trist though. hadde gjerne hatt hun der med meg for hun er tross alt min beste støttespiller. hun får løpe! :) er spent på hva slags baner og slikt vi får.

beklager for at det er et veldig kort og lite utfyllende innlegg, men jeg har en superstor prøve i morgen i lyd! deeeet kan bli spennende. jeg kommer til å blogge mer nå denne tiden. føler jeg har litt mer å skrive om nå etter denne lange pausen :)

- Emma :)

okei. dette tar av! aldri før har jeg gledet meg så mye til en VM helg. jeg satt klistet nøyaktig 3 dager foran pc'n.. tilogmed i skoletiden på fredag satt jeg å prøvde og følge med! superspennende, og jeg blir i så godt humør av alle sangene, vm-stemningen, god agility og superspennende resultatlister. GUUUUD, så gøy :D jeg har jo helt klart mine favorittløp.

Marcus Topps fra u, s and a var en av de. hans finaleløp på søndagen syns jeg virkelig tok kaken. det var nesten perfekt i mine øyne. jeg blir så glad når jeg ser en hund med korte svinger, og en fører med kontroll! og det hadde han virkelig.. uten tvil. en velfortjent 2.plass

Sveriges lag i liten klasse syns jeg også hadde noen utrolige 3 løp. raskt, effektivt og spennende.. men det var nære på noen ganger. men heey, er det ikke det som gjør det spennende for oss som seere? de fikk vel en 2.plass i finalen. også fortjent med de løpene!

Finland! gurimalla, hun 16åringen er bra.. for noen løp! spesielt det siste. og den lille svarte kula som bare fyker avgårde ved hjelp av hennes kommandoer og føring. utrolig at man kan ha kommet så langt når en er 16 år. min drøm er jo selvfølgelig landslaget og VM og hele den pakken, men å vinne.. that's big! men SUPERfortjent! det er så braaa. jeg kunne sett løpet hennes om og om og om igjen altsa. jesus christ. bare det å komme ut å gjøre en så fantastisk prestasjon. jeg har ikke ord. eier ikke jenta nerver?

vel. Norge.. haha, jeg må le. unnskyld alle landslagsdeltakere. men litt morsomt er det jo, at nå som jeg endelig trodde vi hadde en sjangse (i hvertfall i stor), så blir det for det meste disk.. faktisk, jeg kjente jeg ble stolt over å være norsk når Jørn og Eddie gikk sine siste løp på søndag i finalen. DA var det greit.. men ellers? uff, flaut. selvom mellomlaget klarte seg greit, og Hilde klarte seg greit så er det på langt nær ikke godt nok. jeg håper innderlig landslaget begynner å trene litt som de andre landene. man ser fort at nivået er litt forskjellig, men det er jo sånt man lærer av :) right?

jaja, det er så mye mer god agility som jeg dessverre ikke orker å skriv om nå. men jeg annbefaler alle å prøve å få sett de beste løpene. utrolig lærerikt og spennende! jeg selv har kun én link, og den er betalt for med passord og greier. dere får finne deres egen :) burde ikke være så vanskelig. har allerede lagt merke til at noe er lagt ut å youtube. dere får google :D gleder meg til treningen på onsdag. skal bli spennende siden jeg ikke var på forrige :) vi snakkes

-Emma :)

jungelen vil ikke gå bort! jeg prøver stadig å jage bort elefefanten, flodhesten, løvene, slangene osv fra hodet mitt med mitt våpen; paracet! men de kommer bare tilbake. ah, blir gal snart. det gjør vooondt! jeg prøver virkelig å huske noe om sist trening. men jeg klarer ikke! hodet mitt er bare helt tomt. bortsett fra all hodepine som bare ikke vil bort. men jeg tror jeg husker det gikk bra... jo, det gikk bra! jeg tror jeg husker at jenni skal lage litt mer utfordrende baner og kombinasjoner til meg. det de andre holder på med er litt vel enkelt. bare rett frem-snu-rett frem-snu.. det blir liksom ingen utfordringer. og det er det jeg vil ha. jeg tror jeg og mikko trenger det!
ellers var jeg jo i Maridalen da. deeeeet var helt greit. den første banen hatet jeg. merket det helt fra jeg skulle brife banen, at det ikke var noe for meg og mikko. jeg syns også den virket litt ulogisk. linjene var helt feil, og jeg syns dommeren skulle gjort noe med hinderplasseringen. det ble liksom bare feil alt sammen. dommeren skal være glad ingen brakk benet! den første svingen var virkelig sånn at man kunne gjort det. i hvertfall siden det var vått i gresset fra før. menmen.
hoppbanen var litt mer min smak. jeg gledet meg til å gå den, men helt fra starten merket jeg mikko ikke var helt med meg. hadde jeg skreket "who's with me?" er ikke han den som hadde reagert. det kan jeg love deg. han rev(!) et hinder, stoppet i slalomen og virket ukonsentrert. men etter slalomen gikk han superbra! hadde bra fart, og gjorde som jeg ba om. så alt i alt var jeg fornøyd med det løpet. det at jeg gjør feil, betyr bare at jeg har noe å trene på. kan ikke gjøre så mye annet enn å ta lærdom av det :)

MEN, nå har elefanten tatt overhånd her så jeg tror jeg sier stopp.. blir ingen trening på meg i morgen dessverre pga sykdom. men vi snakkes. jeg finner sikkert på noe å skrive om ;)


-Emma :)

vel, når man er 16 så har man ikke så mye til overs. sånn med hensyn til pågangsmot, vilje og den flotte motivasjonen alle snakker om. jeg vil vel si at jeg har altfor mye av det, og gir ikke ofte opp. men nå gir nesten jeg også opp. mikko er 8 år og er som en sjøelefant på eventyr i agilitybanen. ørene hans er tettet med skolisser og jeg tror han syns det er fryktelig festlig å gjøre meg irritert.. "nei, jeg tenkte jeg skulle stoppe her litt jeg, emma" , "men, skulle jeg den veien nååå jaaa?" , "nei, orker ikke.."   åh, for en hund. han er spesiell, og får å gå med han skal du ha mye motivasjon, pågangsmot og vilje. noe jeg snart går tom for.
jeg lever i min egen lille verden når jeg går agility. kun meg og mikko. det er vi to som gjelder, men så lenge han flytter fra denne lille verdenen er det ikke så lett for meg å stå igjen som eneste levende vesenet. jeg vet ikke helt hva det går av han, men uansett hvor mye jeg prøver så bare melder han seg litt sånn ut. akkurat som om han sier " emma, værsåsnill kan jeg få slippe det hinderet?" og viser frem sine søte små hundeøyne. han vil ikke komme til meg, og jeg må virkelig leke klovn med godbiter for at han skal komme.
dette problemet har gått over noen treninger nå, så jeg begynner å bli litt lei. men vi hadde trening på torsdag og da gikk det faktisk bra til en forandring. han fulgte meg veldig bra, og jeg ble positivt overrasket. men jeg tror hele nøkkelen til dette er å ta mindre kombinasjoner. eller jeg kan nok ta en hel bane, men ikke flere ganger på en gang.. hvis dere skjønner? han blir fort lei, og når han blir lei så blir jeg lei. og sånn er det bare. men jeg må bare fortsette å jobbe med det, så går det nok bra :-)
jeg har forresten bestilt meg ny iPod. regner med jeg får den i morgen, og jeg gleder meg som en liten jente på julaften. det blir spennende!
ellers så er det jo snart sommerferie. det blir deilig dersom jeg skal til Tenerife 2 uker. mmmmm, digg! me loves daddy som betaler for meg.. men jeg runder av her fordi jeg er sliten. har hatt en slitsom dag. hater et visst menneske så laaaangt inn i ripsbuskene at jeg blir helt svimmel. X som jeg liker å kalle personen er ikke verdt noenting. X er ikke en gang en fis i rumpa og allikevel bryr jeg meg? jeg skjønner ikke, og jeg blir sliten og sur. kanskje det også er litt av grunnen til at det ikke går helt som det skal på agilityfronten? hvem vet. talk to you later, alligator.


-Emma :)

HalloooOo! kult da, at jeg ikke var på trening i går. oh sweet irony! men det var ikke min feil, og jeg er spesielt gretten over dette nå som det går rykter om at Jan Egil var der som instruktør? gurimalla, jeg vet ikke hva jeg skal si en gang, for å uttrykke meg selv ordentlig. men uansett, jeg satser på at jeg kommer neste gang, og det er da best for mamma at hun gidder å hente meg!

men en glad-nyhet :-D onsdag gikk jeg på skolen, og ventet spent på hva vi kom opp i på eksamen. som jeg sa i forrige innlegg, så er det nå tid for det. jeg tror jeg aldri har vært så nervøs og spent i hele mitt liv. jeg satt med mange i klassen, og vi hadde ikke ord. samtlige tenkte "herregud, ikke la oss komme opp i matte!" guess what, vi kom opp i ENGELSK SKRIFTLIG! jeg er gladgladglad! engelsk er mitt favorittfag og jeg virkelig elsker det. jeg kunne ikke vært mer fornøyd. det var jubel så taket på skolen løftet seg da rektor leste opp klassen min til engelsk. det vil dermed si at jeg har fri til onsdag, da jeg skal på skolen klokka 13.00-13.45. torsdag er det hele skoledagen, men kun forberedelse og fredag er det da eksamen. jeg vet ikke om jeg gruer meg eller gleder meg. men jeg tror jeg gleder meg egentlig.  det at det er eksamen på fredag spiller ingen rolle. jeg SKAL på trening på torsdag. hører du det, mamma? jeg SKAL..
mine dager fremover består kun av å se engelske filmer, og jeg skal lese en engelsk bok hadde jeg tenkt. eller hvis dere som møter meg faktisk gidder å snakke eller skrive engelsk til meg, hadde det vært utrolig snilt. nå er det bare å pugge ord som misunderestimate, neverthless, acknowledgments, umbilical, indubitable, unbearable osv.
så hvis det er en av dere eksamenssensorer som går agility og i tillegg leser bloggen min; vær så snill gi meg 6'er!

ps.  JA, jeg kan alle de engelske ordene ovenfor

-Emma :)

De siste 3 dagene har bare virkelig ikke vært mine dager. en gang i forrige uke fikk jeg en utrolig trist nyhet om at min kjære abuelo har fått en eller annen grad av alzheimers. altså min farfar. derfor kan jeg si jeg er litt påvirket av dette, og da går det dessverre utover alt som har med agility, skole og humør osv å gjøre. i tillegg skjer jo dette triste med salsa og hennes søte små. jeg har ikke ord for hva jeg føler egentlig. det er bare tomt, og jeg skulle virkelig ønske det hadde gått en annen vei for 2 av de herlige valpene. 4 dager er ingenting, men som jeg har sagt til de jeg har snakket med i dag så får vi bare se det fra den lyse siden. nemlig at de har det bedre sånn som det er nå, enn at de kanskje skulle ha gått i lang tid uten næring, mat eller krefter. vi sitter jo tross alt igjen med 3 herlige unger som jeg gjerne hadde beholdt selv. hvem vil vel ikke ha sheltievalper i fanget i evig tid? :-)
men for å si litt om hva som har skjedd de siste dagene med meg og mikko.

TORSDAG: trening igjen og jeg var der! til en liten forandring. neida, jeg pleier aldri skulke eller droppe noenting egentlig. men på torsdag kom Jenni! utrolig gøy å ha henne tilbake som trener. som jeg har sagt tidligere er jeg en stor fan av hva hun gjør, og måten hun klarer å formidle ting på. jeg lærer mye av henne, så creds til Jenni. men mikko derimot, han har tatt en liten pappa permisjon tror jeg. han var ikke med i det hele tatt, og var utrolig ukonsentrert. jeg vet ikke hva det kom av egentlig. så vi fikk altså ikke til så veldig mye, men med hjelp fra fantastiske Jenni så gikk det i hvertfall sånn halvveis bra :-)

FREDAG: mossmossmoss. ja-a, jeg stod jo opp og var klar til klokka 7 da vi skulle dra. noe som jeg og mormor Irene hadde planlagt dagen før. men jeg ser ingen mormor, og begynner å lure. jeg tenkte ikke så mye på det før klokken nærmet seg halv 8. da måtte jeg bare gå inn, og joda. min mormor, Irene Heggen, fru.jeg-forsover-meg-aldri hadde faktisk forsovet seg! og ja, jeg fikk faktisk sjokk. men vi dro nå avgårde og var på plassen ca 09.10 noe som betyr at mormor ikke rakk brifingen sin. jeg hadde oppmøte klokken 10.00 og skulle brife. jeg så med en gang at banen til dommeren vi hadde ikke akkurat var noe for meg, men jeg skulle da prøve. positive Emma vet dere. jeg tenkte jo selvølgelig at det kom til å gå bra. men haha! hvor feil kan man egentlig ta? mikko var jo helt ute å kjøre, som på treningen på torsdag. han ville ikke ta slalomen i dag da, av alle ting. han har jo faktisk aldri hatt noe problemer med slalomen før, så hvorfor han ikke ville nå det skjønner ikke jeg. for en tulling. han gikk inn på tredje pinne eller noe slikt, og ville ikke komme til meg når jeg ropte på han. jeg disket. på lag disket vi ikke, men fikk 10 feil, og det også i slalomen. så var det hopp, og igjen var jeg klar for en umulig bane. målet mitt var egentlig ikke å komme meg i gjennom hele banen, men bare å klare slalomen uten feil. og det klarte vi! men lille mikko ville igjen ikke høre på meg og vi disket på siste del av banen. eneste positive med den dagen var at jeg ble brun fordi jeg sovnet i solen! :-D

LØRDAG: den tristeste dagen på lenge. jeg våknet klokken 05.34 og ser mamma sitter i sengen min med den lille tricolor valpen i fanget og ga hun druesukker. hun sier: "jeg tror ikke det her går så bra, emma". jeg var så trøtt at jeg ikke helt skjønte hva hun mente. jeg sovnet, men våknet igjen klokken 08.47 og ser igjen mamma sitter i sengen min. denne gangen satt hun med den ene BM tispen i fanget og gir morsmelkerstatning. jeg spurte henne hvordan det gikk med den lille svarte. hun svarer: "ikke bra. hun dro fra oss for noen timer siden. hun var helt kald og grå på magen og labbene, og hun lå en halv meter fra de andre." jeg visste ikke hva jeg skulle si, annet enn "hvor er hun?" jeg fikk svar om at hun lå i vekten og jeg resite meg fort opp for å se til henne. jeg har aldri følt meg så blank, lei meg, svimmel og trist på en gang. tenk at i den lille kroppen så slo ikke hjertet lenger, lungene pustet ikke, blodet strømmet ikke, og musklene beveget seg ikke. jeg ser hun ligger der, som om hun bare sover. når jeg løfter henne, tar jeg det selvfølgelig ikke bra. jeg knakk sammen og la hun ved siden av meg i sengen. jeg lot henne ligge sammen med meg under dynen leeeenge, for å bli varm. selvom jeg allerede visste hun var borte og det ikke var noenting vi kunne gjøre. men det var vel for å finne en slags ro i meg selv. jeg gråt og gråt, og ville ikke ta det til meg det at faktisk denne fantastiske lille skapningen ikke var meg med lenger. jeg stod opp å la hun på puten min, med dynen over seg. jeg måtte jo faktisk hjelpe mamma med den andre tispa. det gikk ikke så mye bedre med hun. jeg går ut en liten stund, og når jeg kommer på rommet igjen finner jeg mamma sittende på gulvet. helt knust, og jeg ser på henne det ikke er mye hun kunne gjøre lenger. heldigvis kom mormor opp, og sier: "nå reiser vi til vetrinæren! det er ikke mye vi får gjort selv". og takk gud for at mormor var der. jeg syntes rett og slett synd på mamma, for å måtte gjennomgå dette her. hos vetrinæren går det fort og vi må også si hade til denne lille BM tispen. tristere dag har jeg ikke hatt på lenge. jeg tror jeg har gråtet i flere timer til sammen. utrolig hvor mye man kan føle for valper man kun har kjent i 4 dager. men nå er det 3 sterke valper igjen, og jeg gleder meg til å sette navn på dem :-D

som sagt, de siste dagene har vært slitsomme, men jeg gleder meg til kurset med Jan Egil og Jenni i morgen. trenger nok litt annet å tenke på nå, så det passer bra.


- Emma :)

Torsdag, altså i går var ikke jeg på trening. jeg skjønner ikke hva som gikk av meg. helt seriøst, jeg må høres ut som tidenes fjortis men herregud. hvordan kunne jeg? jeg skal ikke sitte å komme med en hel masse selvkritikk, men altså. hallooo. jeg vet ikke hva jeg tenkte i det øyeblikket mamma ringte og spurte om jeg skulle trene, og at jeg faktisk sa nei.. men, altså. siden jeg ikke har en trening å skrive om, så har jeg veldig lyst til å skrive litt om mammaen min; Hilde Heggen.

Mamma. du er verdens herligste person. du aner ikke hvor glad jeg er for å ha deg. ikke bare har du gitt meg et liv her i denne store, skumle verdenen men du har også gitt meg et liv med glede, gode sosiale antenner, og hunder. hunder, hunder og atter hunder. du er så fantastisk, mamma. og du, unnskyld for at jeg ikke var på treningen i går. jeg vet utrolig godt hvor skuffet, lei deg og sint du ble. men uansett så skal du vite at jeg er glad i deg. faktisk, jeg elsker deg. du er den beste mammaen som finnes, og det kan jeg med hånden på hjertet si. ikke at jeg kan si så mye om andre mammaer, men jeg vil ikke oppleve noen andre. du er alltid her for meg, og jeg setter deg høyt i livet mitt. tenk om ikke du hadde kjøpt mikko for eksempel. jeg husker den dagen godt, da vi reise for å se på han på Harkerud og du spurte meg: Emma, vil du helst ha hund eller kanin? jeg svarte selvfølgelig hund, og det ble det. mikko er helt ærlig verdens beste hund. dere som ikke har opplevd han har gått glipp av en utrolig herlig, lydig, og bare helt best hund. men tilbake til mamma. jeg er evig takknemmelig for DEG mamma, det skal du bare vite. jeg hadde ikke klart meg uten deg. det du gjør for meg, det kan ikke andre folk skjønne og jeg kan egentlig ikke beskrive det. vi har våre krangler, som alle andre mødre og døtre, men klarer allikevel avslutte hver eneste krangel med en klem og et "jeg er kjempeglad i deg" og det setter jeg stor pris på. hvem ønsker vel ikke å ha det sånn?
mamma, jeg skal aldri mer droppe en trening igjen det lover jeg deg. men du skal vite jeg elsker deg. jeg tror jeg setter mer pris på deg enn mange andre. jeg tenker på deg hver dag, og alltid før jeg vet jeg skal gjøre noe dumt så skal du bare vite at jeg tenker på deg. jeg tenker bare "hva syns mamma om dette?" og det får meg til å ikke gjøre det. derfor er jeg englebarn vetdu, på grunn av deg! god oppdragelse er viktig og det har du gitt meg. tror jeg. håper jeg.
Mammaen min, jeg elsker deg!


- Emma :)

ohyeah. må si jeg er stolt av meg selv etter helgen. 5 av 6 løp var feilfrie :-D
jeg gikk hopp, ag og lag begge dager.
Lørdag: kom til hallen ganske tidlig for både jeg og mamma hadde oppmøte klokka 9. første jeg skulle gå, var hopp 3. brifingen startet og jeg skjønte fort at det var en ganske fin bane for meg og mikko. gikk feilfritt og fikk en 11. plass. jeg er fornøyd for jeg gikk kjempebra om jeg så får si det selv.
så var det tid for ag. banen var veldig fin og igjen var det en bane jeg følte jeg og mikko kunne få til. vi fikk en 4 plass faktisk, og det er ikke dårlig i klasse 3. hadde visst noen perfekte innhentninger osv i følge folkene rundt. 
senere på dagen var det tid for lag. Urskauens Eventyrblanding :-D fysøren, vi er best as. eller, i teorien i hvertfall. vi fikk vel en 3.plass på lørdan tror jeg, men ble en del feil og jeg var den eneste som gikk feilfritt der også. altså, på lørdag gikk jeg 3 av 3 løp feilfrie, og jeg reiste tilbake til hytten og sovnet storfornøyd!
Søndag: det å stå opp rundt 7 på en søndag er virkelig slitsomt. men det gikk nå etter litt mas fra de andre i hytten da, og med tanke på at jeg hadde bestemt meg for å gå like bra denne dagen :-)
igjen begynte jeg med hopp 3 brifing. ganske morsom bane, men mye fram-tilbake, opp-ned, rundt-hit-dit. jeg gikk IGJEN feilfritt. mohahah, for et vidunderbarn jeg er. fikk en 5. plass, og var igjen veldig fornøyd.
MEN, så var det tid for ag. herregud, jeg har aldri sett en mer mammadalt hund enn mikko. dumme mamma som ødela hele løpet for meg. jeg hadde virkelig gledet meg til å gå den banen, for jeg tror det var en fin bane for meg og mikko. men neida, mamma må stille seg et annet sted enn det mikko hadde sett henne sist, og dermed ødelegge resten av løpet så jeg disket. jeg må innrømme jeg ble litt småsur, men det gikk fort over. satt meg ned i stolen-hørte på deprimert musikk med min rosa iPod-og var like glad igjen etterpå. kunne jo ikke ødelegge for de andre på lagløpet vi skulle gå. banen var kjempefin syns jeg. ikke alt for lett, men ikke kjempevanskelig heller. litt typisk lagbane. vi gikk i denne rekkefølgen : mamma(hilde)-frida-meg(emma)-heidi. vi kom oss igjennom, og fikk en 3. plass. vi fikk faktisk vår første kvalik til NM! vi håper nemlig på å starte der.
alt i alt er jeg kjepefornøyd med helgen. eneste som mangler for meg og mikko er farten, men det skal vi klare å få trent på. jeg klarer alt det andre, men hender vi får tidsfeil, så jeg kan nok klatre opp en eller to plasser bare ved farten. vi får vel se hva som skjer. jeg skal gjøre så godt jeg kan i hvertfall.
takk for en fin helg, jenter.


- Emma  :)

Jeg må ærlig innrømme jeg var litt skeptisk til å begynne å trene igjen. Både fordi jeg ikke har trent med Mikko på en stund, og fordi vi fikk ny trener, Jenni. Men jeg endret fort mening! Hun er en av de beste trenerene jeg tror alle i gruppen har hatt. I hvertfall min beste, siden jeg bare har hatt mamma Hilde, og mormor Irene før.
Jenni har utrolig mye å lære bort, og som ikke alle andre, klarer hun det faktisk. Hun er også god til å forklare, å få meg til å forstå hva jeg gjør feil. Jeg tror jeg og Mikko kan lære veldig mye denne innesesongen. Vi fikk en passe vanskelig kombinasjon, som var spesielt for føring. Jeg tenkte først at « dette blir sikkert lett «, men neida. Rundt, opp og ned, tilbake, over der, gjennom osv. Jeg gikk som nummer 4, uten bøyler på slalomen. Mikko er ikke spesielt glad i de, og har en sikkert slalom ellers, så følte ikke vi trengte det.

Første runde gikk jeg feilifritt! Men så ble det værre i andre og tredje. Da gikk det rett og slett ikke. Jeg må visst øve litt på å kommandere tildligere. Jeg ga da ikke opp, og det er det viktigste. Dette var en utrolig lærerrik trening, å jeg må jo også skryte av den fine gjengen jeg trener sammen med, og selvom mamma, og mormor kan mase litt innimellom, er jeg glad jeg har de der som støtte. Ser utrolig mye frem til alle torsdager fremover, og håper på stor fremgang for meg og Mikko.

- Emma  :)